Eldreomsorg. Frem til
2030 var utgiftene til eldreomsorg beregnet å stige med 10 milliarder
kroner på grunn av eldrebølgen. Men nå slår en ekspertgruppe ved Senter
for helseadministrasjon bena under denne prognosen. Kostnadene vil ikke
øke i det hele tatt.
Gruppen har utredet utgiftene til eldreomsorg i fremtiden på oppdrag
fra Finansdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, og konkluderer
med at prisen faktisk kan bli lavere enn i dag selv om andelen eldre øker
betydelig.
Årsaken er rett og slett at de som blir pensjonister de nærmeste 30
årene vil være mye sprekere på sine eldre dager enn de som er gamle i dag.
Trenden er helt tydelig, skal vi tro helseøkonomene som baserer sine
analyser på en ny gjennomgåelse av alle levekår- og helseundersøkelser fra
1980 og frem til i dag.
Sprekere
Rapporten ble nylig levert Regjeringen, og skal nå
brukes når Finansdepartementet på nytt skal sette opp prognoser over
kommunenes utgifter de kommende 30 årene.
I denne perioden vil eldrebølgen ramme Norge for fullt. Antallet
nordmenn som er eldre enn 66 år vil øke fra 617 000 i år til 941 000 i
2030. Hvis andelen som trenger hjelp fra den kommunale eldreomsorgen hadde
vært konstant, ville det betydd at utgiftene hadde steget med 40 prosent,
eller 10 milliarder kroner.
For å identifisere hvor mange eldre som trenger hjelp til å klare seg,
har forskerne laget et mål på det de kaller nedsatt funksjonsevne. Kort
fortalt regnes alle i institusjoner å ha nedsatt funksjonsevne. Det gjør
også eldre utenfor institusjon som ikke selv klarer å kle av og på seg,
gjøre innkjøp eller gjøre rent selv. Den som må ha hjelp til en eller
flere av disse oppgavene, regnes å ha nedsatt funksjonsevne.
I år har 35,6 prosent av alle over 67 år nedsatt funksjonsevne. De
trenger altså hjelp av den kommunale eldreomsorgen for å klare seg, enten
i institusjon eller utenfor, eller de får privat omsorg. Beregningene
viser at denne andelen vil bli redusert i årene som kommer, og komme ned i
24,4 prosent i 2030.
Flere og flere eldre blir altså spreke nok til å klare seg selv. Og her
er kjernen bak ekspertgruppens viktigste konklusjon: Selv om andelen eldre
øker, vil likevel ikke utgiftene til eldreomsorg øke i samme tempo.
Forutsetningen for at dette skal slå til, er at trenden til bedret
funksjonsevne faktisk slår til.
Flere årsaker
Da kunne man forvente at regningen for
eldreomsorgen ble skjøvet fremover i tid, og at det staten faktisk sparer
de nærmeste årene må betales senere. Men det stemmer ikke, ifølge
forskerne ved Senter for helseadministrasjon.
- Beregninger både fra Norge og andre vestlige land viser at det er
funksjonsfriske år vi tjener når flere blir eldre. I tillegg er det
brutalt sett slik at virkelig gamle mennesker dør raskere og trenger hjelp
i en kortere periode når de først blir syke, sier førsteamanuensis Terje
P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon.
Han har utført undersøkelsen sammen med Grete Botten og Hans Th.
Waaler. Hagen sier årsakene til utviklingen er svært sammensatte.
- Medisinske årsaker er en viktig faktor til at de eldre blir sprekere.
Spesielt for hjertepasienter kan vi se at flere blir friske nok til å
klare seg selv. Det har sammenheng både med mer effektive medisiner, og
med bedre kirurgiske teknikker, forklarer Hagen.
- Men det forklarer ikke alt. Det er også andre forhold som virker inn,
og en av dem kan være at de gruppene som blir gamle frem til år 2030, har
hatt bedre leveforhold tidligere i livet enn de som ble gamle på 1960- og
1970-tallet. Det gjelder kanskje spesielt kosthold, sier han.
Hagen peker også på bedre forebyggende tiltak innenfor alt fra
forebyggelse av ulykker til et høyere forbruk av frukt og grønnsaker.
Gevinst
Konsekvensen av helseøkonomenes beregninger er at
landet Norge får svært mye mer penger å rutte med enn hva
Finansdepartementet har trodd. Eldrebølgen vil uansett koste mye penger
fordi flere pensjonister betyr større utgifter til pensjonsutbetalinger.
Men hvis konklusjonene i rapporten fra Senter for helseadministrasjon slår
til, sparer det offentlige likevel 10 milliarder kroner.
- Gitt at andelen man trodde man skulle bruke til eldre ikke øker slik
som forventet, så kan gevinsten for eksempel brukes til å øke kvaliteten i
eldreomsorgen. Et annet alternativ er å bruke pengene til et helt annet
formål, for eksempel utdannelse, sier Hagen.