FINN JobbFINN EiendomFINN BilFINN BåtFINN Stort og SmåttFINN
  Annonse

   NYHETER    KULTUR    MENINGER    ALEX    KART    KUNDESERVICE    SØK http://www.aftenposten.no/   
NYHETER
Innenriks
  Oslo
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
Nyhetsuken
Nettprat
Bildeserier
Video
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / innenriks Scandinavian Online

Oppdatert 30.11.00 kl. 21:31
annonse

Norge kan spare 10 mrd. på spreke eldre

   bakgrunn

Sprekere eldre kan spare Norge for milliarder av kroner. En ny studie viser at det ventede utgiftssjokket fra eldrebølgen kan bli borte som følge av bedre helse.

JOHN HULTGREN

Eldreomsorg. Frem til 2030 var utgiftene til eldreomsorg beregnet å stige med 10 milliarder kroner på grunn av eldrebølgen. Men nå slår en ekspertgruppe ved Senter for helseadministrasjon bena under denne prognosen. Kostnadene vil ikke øke i det hele tatt.

Gruppen har utredet utgiftene til eldreomsorg i fremtiden på oppdrag fra Finansdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, og konkluderer med at prisen faktisk kan bli lavere enn i dag selv om andelen eldre øker betydelig.

Årsaken er rett og slett at de som blir pensjonister de nærmeste 30 årene vil være mye sprekere på sine eldre dager enn de som er gamle i dag. Trenden er helt tydelig, skal vi tro helseøkonomene som baserer sine analyser på en ny gjennomgåelse av alle levekår- og helseundersøkelser fra 1980 og frem til i dag.

Sprekere
Rapporten ble nylig levert Regjeringen, og skal nå brukes når Finansdepartementet på nytt skal sette opp prognoser over kommunenes utgifter de kommende 30 årene.

I denne perioden vil eldrebølgen ramme Norge for fullt. Antallet nordmenn som er eldre enn 66 år vil øke fra 617 000 i år til 941 000 i 2030. Hvis andelen som trenger hjelp fra den kommunale eldreomsorgen hadde vært konstant, ville det betydd at utgiftene hadde steget med 40 prosent, eller 10 milliarder kroner.

For å identifisere hvor mange eldre som trenger hjelp til å klare seg, har forskerne laget et mål på det de kaller nedsatt funksjonsevne. Kort fortalt regnes alle i institusjoner å ha nedsatt funksjonsevne. Det gjør også eldre utenfor institusjon som ikke selv klarer å kle av og på seg, gjøre innkjøp eller gjøre rent selv. Den som må ha hjelp til en eller flere av disse oppgavene, regnes å ha nedsatt funksjonsevne.

I år har 35,6 prosent av alle over 67 år nedsatt funksjonsevne. De trenger altså hjelp av den kommunale eldreomsorgen for å klare seg, enten i institusjon eller utenfor, eller de får privat omsorg. Beregningene viser at denne andelen vil bli redusert i årene som kommer, og komme ned i 24,4 prosent i 2030.

Flere og flere eldre blir altså spreke nok til å klare seg selv. Og her er kjernen bak ekspertgruppens viktigste konklusjon: Selv om andelen eldre øker, vil likevel ikke utgiftene til eldreomsorg øke i samme tempo.

Forutsetningen for at dette skal slå til, er at trenden til bedret funksjonsevne faktisk slår til.

Flere årsaker
Da kunne man forvente at regningen for eldreomsorgen ble skjøvet fremover i tid, og at det staten faktisk sparer de nærmeste årene må betales senere. Men det stemmer ikke, ifølge forskerne ved Senter for helseadministrasjon.

- Beregninger både fra Norge og andre vestlige land viser at det er funksjonsfriske år vi tjener når flere blir eldre. I tillegg er det brutalt sett slik at virkelig gamle mennesker dør raskere og trenger hjelp i en kortere periode når de først blir syke, sier førsteamanuensis Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon.

Han har utført undersøkelsen sammen med Grete Botten og Hans Th. Waaler. Hagen sier årsakene til utviklingen er svært sammensatte.

- Medisinske årsaker er en viktig faktor til at de eldre blir sprekere. Spesielt for hjertepasienter kan vi se at flere blir friske nok til å klare seg selv. Det har sammenheng både med mer effektive medisiner, og med bedre kirurgiske teknikker, forklarer Hagen.

- Men det forklarer ikke alt. Det er også andre forhold som virker inn, og en av dem kan være at de gruppene som blir gamle frem til år 2030, har hatt bedre leveforhold tidligere i livet enn de som ble gamle på 1960- og 1970-tallet. Det gjelder kanskje spesielt kosthold, sier han.

Hagen peker også på bedre forebyggende tiltak innenfor alt fra forebyggelse av ulykker til et høyere forbruk av frukt og grønnsaker.

Gevinst
Konsekvensen av helseøkonomenes beregninger er at landet Norge får svært mye mer penger å rutte med enn hva Finansdepartementet har trodd. Eldrebølgen vil uansett koste mye penger fordi flere pensjonister betyr større utgifter til pensjonsutbetalinger. Men hvis konklusjonene i rapporten fra Senter for helseadministrasjon slår til, sparer det offentlige likevel 10 milliarder kroner.

- Gitt at andelen man trodde man skulle bruke til eldre ikke øker slik som forventet, så kan gevinsten for eksempel brukes til å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Et annet alternativ er å bruke pengene til et helt annet formål, for eksempel utdannelse, sier Hagen.


LINKER
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Les hele rapporten

  • BAKGRUNN
  • Dagens eldre tør å leve mer - 01.12.00

  • Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.