FINN JobbFINN EiendomFINN BilFINN BåtFINN Stort og SmåttFINN
  Annonse

   NYHETER    KULTUR    MENINGER    ALEX    KART    KUNDESERVICE    SØK http://www.aftenposten.no/   
NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
Nyhetsuken
Nettprat
Bildeserier
Video
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / utenriks Scandinavian Online

Oppdatert 01.12.00 kl. 08:00
annonse

Norsk fiskerinæring trues av BSE-tiltak
EU kan totalforby fiskemel

   bakgrunn

Norge og Island driver en intens lobbyvirksomhet for å hindre at EU totalforbyr fiskemel i kampen mot kugalskap.

Aftenpostens korrespondent
GUNNAR JOHNSEN JR.
Brussel

EUs stående veterinærkomité avviste i går forslagene fra EU-kommisjonen om et seks måneders totalforbud mot alle typer dyreproteiner i dyrefo^r, inkludert fiskemel. Det betyr at EUs landbruksministre mandag må ta stilling til krisepakken fra EU-kommisjonen som ble fremlagt onsdag.

- Situasjonen er alvorlig, selv om det er vanskelig å si hva som vil skje på mandag. Det hele står på vippen, sa landbruksråd Steinar Svanemyr ved EU-delegasjonen i Brussel til Aftenposten i går kveld.

Svanemyr deltok i kulissene på gårsdagens møte med veterinærekspertene, sammen med blant andre den islandske EU-ambassadøren, Gunnar Snorri Gunnarsson. For Island er situasjonen enda mer dramatisk enn for Norge, siden fiskerinæringen og eksporten av fiskemel utgjør en langt større andel av landets inntekter.

Bruk av fiskemel til fiskefôr i oppdrettsnæringen er foreløpig ikke berørt, men nærmere 15 prosent av produksjonen går i dag til landbruket. Og fiskerne vil bli berørt av sviktende etterspørsel.

Krisemøter
Norge og Island skal ha drevet intensivt påvirkningsarbeide overfor både kommisjonen og medlemslandene for å få trukket ut fiskemelet fra BSE-tiltakene. Ifølge ekspertene er det ingen som helst sammenheng mellom kugalskap (BSE) og produksjon av fiskemel.

- Ingen vitenskapelige bevis tilsier at kugalskap kan smitte gjennom fiskemel, sier Svanemyr. Han peker på at all slik produksjon skjer helt separat fra produksjonen av benmel, som utgjør kjernen i smitteproblematikken rundt BSE og menneskesykdommen Creutzfeldt-Jakob.

Island og Norge vurderer nå å be om ekstraordinære møter med EU-kommisjonen. Også i regjeringskvartalet vil det være hektisk aktivitet utover dagen i dag, bekrefter diplomatiske kilder overfor Aftenposten.

- Hvor stor er muligheten til å få gjennomslag?

- Det er litt vanskelig, fordi forslagene blir behandlet i én pakke. Men teoretisk vil det være mulig å skille ut den delen som gjelder fiskemel, sier Svanemyr.

Redningen
Norge og Island kan bli reddet av land som Sverige, Finland, Østerrike, Belgia og Storbritannia, som arbeider for å torpedere hele BSE-pakken fra kommisjonen. EU-kommisjonens forslag, som foruten forbudet mot fiskemel, kjøtt- og benmel også omfatter utestengning av ikke-testet storfe over 30 måneder fra all konsumpsjon, risikerer å bli nedstemt mandag.

Under gårsdagens møte i veterinærkomitéen var det de nevnte land, i tillegg til noen som avsto, som sørget for å blokkere et simpelt flertall. Stemmereglene for kvalifisert flertall i EU-systemet gjør dette mulig. I dette tilfellet trengtes 69 av 87 stemmer for å få kvalifisert flertall, mens forslaget om støtte til kommisjonen bare fikk 54.

Spørsmålet om Italia og Spanias importrestriksjoner på fransk kjøtt sto ikke på veterinærenes timeplan i går, får Aftenposten opplyst.


FAKTA
Kugalskapkronologi
Mat-marerittet kugalskap oppsto da politikere og myndigheter lot industriens metoder og tankegang få fullt innpass i fjøset.

Katastrofen skjedde da kyr begynte å spise avfall av sine artsfrender.
1981 - Kannibalisering: Britiske landbruksmyndigheter oppfordrer bønder til å fo^re sine storfebesetninger med proteinrikt benmel. For å effektivisere produksjonen av benmelet fikk kraftfo^rprodusentene lov til å redusere temperaturen i produksjonsprosessen med noen få grader.
Benmelet ble laget av slakteavfall fra kyr og sau. Også sauer som var slaktet på grunn av skrapesyke ble brukt i benmelproduksjonen.

1986 - Latterliggjøring: Det første tilfellet av kugalskap blir oppdaget i Storbritannia. Forskere som advarer mot at kyr fo^res med benmel latterliggjøres av Margaret Thatchers regjering, og muligheten for at sykdommen, som har det korrekte navn BSE (Bovin Spongiform Encephalopati), kan smitte over til mennesker utelukkes av britiske helsemyndigheter.

1988 - Skepsis øker: Økende skepsis mot benmelet og frykt for en menneskelig form for kugalskap. Den britiske regjeringen nedsetter et utvalg som skal ganske om sykdommen kan overføres til mennesker. Forskere finner sammenheng mellom kugalskap og endret produksjon av benmel. EU innfører et begrenset eksportforbud mot britisk benmel.

1990 - Sykdommen brer seg: Britiske bønder melder om hyppigere tilfeller av kyr som rammes av kugalskap. De slakter bare den syke kua, resten av besetningen lever videre. Det innføres forbud mot slakteavfall og sauekadavre med skrapesyke i benmelproduksjonen.

I 1992 dør 36 681 kyr av kugalskap, men året etter forsikrer britiske myndigheter om at storfekjøtt er ufarlig.

1995 - 19 åring dør: 19 år gamle Stephen Churchill er det første kjente offer for den menneskelige formen av kugalskap, en ny variant av Creutzfeldt-Jakob sykdom. Sykdommen konstateres først etter at hjernen er grundig undersøkt.

1996 - Full retrett: Britiske myndigheter kan ikke lenger utelukke at kugalskap kan overføres til mennesker. EU innfører et verdensomspennende forbud mot britisk storfekjøtt. Det varsles om spede tilfeller av kugalskap på gårder i Nord-Frankrike, og der må hele besetningen slaktes. To år tidligere innskjerpet EU eksportforbudet av britisk benmel.
Det settes i gang et omfattende slakteprogram av britiske kyr, kun kjøtt av maksimum tre år gammelt storfe kan selges. Det slås fast at smitten kan gå fra ku til kalv. Bruk av benmel forbys.

1997 - Flere mennesker dør: Ved utgangen av 1997 er tilsammen 23 mennesker døde av den menneskelige varianten av kugalskap. Stor uvisshet blant medisinere om hvordan sykdommen vil spre seg, hvor stort omfang den vil få, og om noen er mer disponert enn andre.
Britene innfører forbud mot å selge kjøtt skåret direkte fra ryggraden (beef on the bone) for å øke forbrukernes tillit til storfekjøtt.

1998 - Eksportforbudet oppheves: EU opphever eksportforbudet av britisk storfekjøtt, Tyskland og Frankrike opprettholder eksportforbudet, men gjør lite for å trygge forbrukere gjennom egne tiltak mot kugalskap.

2000 - EU-land rammes: Det første tilfellet av kugalskap oppdages i Danmark og Tyskland, og veterinærer rapporterer om alarmerende økning av sykdommen i Frankrike og Portugal. Spania og Ungarn forbyr fransk storfekjøtt. Det er oppdaget kugalskap i i tilsammen 12 europeiske land, ti er medlemmer av EU.

83 mennesker er hittil døde av den menneskelige varianten av kugalskap, Creutzfeldt-Jakob, i Europa.


BAKGRUNN
  • Kontroll kan gi prishopp på kjøtt - 1.12.00
  • EU kan totalforby fiskemel - 1.12.00
  • Slik kan du sikre deg mot kugalskapsmitte - 30.11.00
  • EU-forbud vil koste milliarder - 30.11.00
  • INgen grunn til panikk i Norge - 30.11.00
  • Vurderer forbud mot fransk kjøtt - 30.11.00
  • Frykt for kugalskapen herjer i Europa - 28.11.00
  • Tyskland rystet av kugalskapen - 26.11.00

  • FAKTA
    Kugalskap
  • Kugalskap eller Bovine Spongiform Encephalopathy (BSE), er en dødelig sykdom blant storfe, første gang påvist i Storbritannia i 1986.
  • Sykdommen kan overføres til mennesker og gi den fryktede Creutzfeldt-Jakobs sykdom. (CJS)
  • CJS er uhelbredelig. Sykdommen angriper hjernen, gir hukommelsestap og konsentrasjonsvanskeligheter.
  • Inkubasjonstiden er fra fem til 20 år. Ca. 90 prosent dør innen ett år etter at symptomene har opptrådt.
  • CJS ble første gang beskrevet på 1920-tallet av de to østerrikske legene Hans Gerhard Creutzfeldt og Alfons Jakob.

  • Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.