FINN JobbFINN EiendomFINN BilFINN BåtFINN Stort og SmåttFINN
  Annonse

   NYHETER    KULTUR    MENINGER    ALEX    KART    KUNDESERVICE    SØK http://www.aftenposten.no/   
NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
Nyhetsuken
Nettprat
Bildeserier
Video
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / utenriks Scandinavian Online

Oppdatert 01.12.00 kl. 00:10
annonse

Putin hevet over loven


Hyldet Putin. Vladimir Putin var i går i Hviterussland for å ha samtaler med sin kollega Aleksandr Lukasjenko og ble mottatt med blomster på flyplassen i Minsk.
FOTO: VLADIMIR RODIONOV/AP

Vladimir Putin blir uangripelig: Dumaen erklærer ham straffri etter avgang fra presidentembedet, og sivilombuds-mannen erklærer ham hevet over kritikk.

Aftenpostens
korrespondent
HALVOR TJØNN
Moskva

Over alle. Den russiske Statsdumaen har gjort det første vedtaket som åpner for at president Vladimir Putin etter sin avgang blir fritatt for alt ansvar for ulovligheter han eventuelt måtte ha gjort seg skyldig i mens han er president.

Da Statsdumaen sent onsdag ettermiddag behandlet lovforslaget, var det bare kommunistene som stemte imot. Kommunisten Anatolij Lukjanov, som mot slutten av sovjettiden ledet Det øverste sovjet, brukte harde skyts: - Ingen fornuftig politiker vil forsøke å skaffe seg immunitet dersom han ikke har til hensikt å bryte loven, sa Lukjanov fra Dumaens talerstol.

Jabloko-partiet, som gjennom hele Jeltsin-tiden var i konsekvent opposisjon til Kreml, har nå falt inn i Putin-regimets fold. Under behandlingen av lovforslaget kom partiet med forslag om et par kosmetiske endringer, men endte opp med å stemme for loven.

Når loven om noen tid er ferdigbehandlet i Statsdumaen, vil det være umulig å tiltale en avgått russisk president for noe han måtte ha gjort i den tiden han satt som president. Denne immuniteten gjelder også for presidentens nærmeste familie. Kontoret til en tidligere president kan heller ikke ransakes.

Denne loven er mer eller mindre ord for ord en avskrift av det dekretet som Vladimir Putin sendte ut umiddelbart i timen etter at Boris Jeltsin nyttårsaften i fjor hadde lagt ned sitt embede og forlatt Kreml. Den gang var det en alminnelig antagelse at dette var prisen Putin måtte betale for i det hele tatt å få lov til å følge etter Boris Jeltsin i presidentstolen. Det som skjedde den gang, og som av de fleste ble oppfattet som en helt ekstraordinær handling, ser ut til å bli nedfelt i russisk statsskikk.

Innfløkt
Fortsatt vil det være prinsipielt mulig for de russiske folkevalgte å reise riksrettstiltale mot en sittende president. Bestemmelsene om dette er imidlertid gjort så innfløkte i grunnloven at det ansees for nesten utenkelig. Forsøk på å reise tiltale mot Jeltsin falt da også i fisk, til tross for at partiene som gikk inn for det utgjorde et flertall blant de folkevalgte.

Taus ombudsmann
Ytterligere ett tegn på at Putin er i ferd med å skape seg en posisjon hevet over vanlige russiske rettsbestemmelser, er et utspill fra den russiske ombudsmannen for menneskerettigheter for få dager siden. Ombudsmann Oleg Mironov slo da fast at Russlands president i følge grunnloven er garantisten for at menneskerettighetene blir etterlevd. Fordi det er slik, er det ikke hans oppgave som ombudsmann å ta i mot klager rettet mot presidenten.

- Vi tillater ingen kritiske utsagn om presidenten, slo Mironov fast i et intervju med avisen Sevodnja.

Utsagnet har vakt ikke liten oppsikt. Den engelskspråklige avisen Moscow Times, som kan tillate seg en adskillig friskere tone enn de fleste russiske medier, bemerker at nettopp presidenten særlig kritisk må overvåkes av ombudsmannen for menneskerettigheter. Hvis ikke den sittende ombudsmannen vil gjøre det, må Statsdumaen finne en som gjør det, mener avisen.


Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.