Den russiske Statsdumaen har gjort det første vedtaket som åpner
for at president Vladimir Putin etter sin avgang blir fritatt for alt
ansvar for ulovligheter han eventuelt måtte ha gjort seg skyldig i mens
han er president.
Da Statsdumaen sent onsdag ettermiddag behandlet lovforslaget, var det
bare kommunistene som stemte imot. Kommunisten Anatolij Lukjanov, som mot
slutten av sovjettiden ledet Det øverste sovjet, brukte harde skyts: -
Ingen fornuftig politiker vil forsøke å skaffe seg immunitet dersom han
ikke har til hensikt å bryte loven, sa Lukjanov fra Dumaens talerstol.
Jabloko-partiet, som gjennom hele Jeltsin-tiden var i konsekvent
opposisjon til Kreml, har nå falt inn i Putin-regimets fold. Under
behandlingen av lovforslaget kom partiet med forslag om et par kosmetiske
endringer, men endte opp med å stemme for loven.
Når loven om noen tid er ferdigbehandlet i Statsdumaen, vil det være
umulig å tiltale en avgått russisk president for noe han måtte ha gjort i
den tiden han satt som president. Denne immuniteten gjelder også for
presidentens nærmeste familie. Kontoret til en tidligere president kan
heller ikke ransakes.
Denne loven er mer eller mindre ord for ord en avskrift av det dekretet
som Vladimir Putin sendte ut umiddelbart i timen etter at Boris Jeltsin
nyttårsaften i fjor hadde lagt ned sitt embede og forlatt Kreml. Den gang
var det en alminnelig antagelse at dette var prisen Putin måtte betale for
i det hele tatt å få lov til å følge etter Boris Jeltsin i
presidentstolen. Det som skjedde den gang, og som av de fleste ble
oppfattet som en helt ekstraordinær handling, ser ut til å bli nedfelt i
russisk statsskikk.
Innfløkt
Fortsatt vil det være prinsipielt mulig for de
russiske folkevalgte å reise riksrettstiltale mot en sittende president.
Bestemmelsene om dette er imidlertid gjort så innfløkte i grunnloven at
det ansees for nesten utenkelig. Forsøk på å reise tiltale mot Jeltsin
falt da også i fisk, til tross for at partiene som gikk inn for det
utgjorde et flertall blant de folkevalgte.
Taus ombudsmann
Ytterligere ett tegn på at Putin er i ferd
med å skape seg en posisjon hevet over vanlige russiske rettsbestemmelser,
er et utspill fra den russiske ombudsmannen for menneskerettigheter for få
dager siden. Ombudsmann Oleg Mironov slo da fast at Russlands president i
følge grunnloven er garantisten for at menneskerettighetene blir
etterlevd. Fordi det er slik, er det ikke hans oppgave som ombudsmann å ta
i mot klager rettet mot presidenten.
- Vi tillater ingen kritiske utsagn om presidenten, slo Mironov fast i
et intervju med avisen Sevodnja.
Utsagnet har vakt ikke liten oppsikt. Den engelskspråklige avisen
Moscow Times, som kan tillate seg en adskillig friskere tone enn de fleste
russiske medier, bemerker at nettopp presidenten særlig kritisk må
overvåkes av ombudsmannen for menneskerettigheter. Hvis ikke den sittende
ombudsmannen vil gjøre det, må Statsdumaen finne en som gjør det, mener
avisen.