På gulvet i en mørk og dyster verkstedhall øst i Freetown sitter
Alice Bendu. På fanget har hun sitt yngste barnebarn. Rundt seg har hun
samlet det lille hun eier i sekker og plastposer. Den 51 år gamle kvinnen
er én av nærmere 10 000 mennesker som lever stuet sammen i denne
provisoriske leiren for internt fordrevne, som er opprettet i
verkstedhallen National Workshop.
Mellom dreiebenker, freseutstyr og verktøymaskiner - en frihetsgave fra
daværende koloniherre Storbritannia til Sierra Leones selvstendighet i
1961 - har menneskene søkt tilflukt fra en borgerkrig som i mer enn ni år
har sønderslitt denne lille vestafrikanske staten med en brutalitet som
savner sidestykke.
Alice og familien flyktet fra hjembyen i Moyamba-distriktet da
opprørerne i Revolutionary United Front (RUF) rykket inn der for fem år
siden. Moren til Alice ble banket til døde, mannen hennes hugget ihjel med
en machetekniv. Alice, seks barn og fire barnebarn fant et fristed i
Waterloo-leiren øst for hovedstaden Freetown.
Skrekkens dag
Men 6. januar i fjor - skrekkens dag og en dato
samtlige sierraleonere vi treffer omtaler med frykt og redsel - rykket RUF
inn i de østlige delene av byen. De drepte, voldtok, lemlestet, plyndret
og brente.
De herjet byen i en uke inntil nigerianske soldater i den
vestafrikanske ECOMOG-styrken drev dem tilbake med like brutale
virkemidler.
Siden den gang har Alice og familien og titusenvis av andre
sierraleonere fra hele landet søkt tilflukt i en overbefolket hovedstad,
som normalt huser 800 000 mennesker. I dag bor det 1,4 millioner der,
minst.
Det er nedbrent, skittent og fattig. Og usigelig vakkert. Oppetter
frodige regnskogkledde åssider som stuper mot sandhvite strender, klamrer
blikkskur og plankehytter seg fast som husly for et forpint og pisket
folk. Veiene er ufremkommelige, på grunn av trafikk og altfor mange
mennesker, og på grunn av alt for mange krater og hull etter et
vedlikehold som stoppet opp en gang i 1960-årene. Strømtilførselen kommer
og går, industri og fabrikker - unntatt bryggeriene - står uvirksomme,
arbeidsledigheten har passert 85 prosent og portforbudet gjelder mellom
klokken 23 og 06.
Våpenhvile
Fire millioner sierraleonere holder nå pusten i en
våpenhvile mellom regjeringshæren SLA og opprørerne i RUF. En våpenhvile
som skal gjelde i 30 dager, og som 13 500 soldater i FN-styrken UNAMSIL
skal overvåke. Så langt har FN-styrken gjort fint lite. Soldatene, de
fleste fra andre afrikanske land i tillegg til India, Bangladesh og
Jordan, er gjennomgående dårlig utstyrt og dårlig trenet.
De har rygget tilbake for konfrontasjoner med RUF, og selv innen
FN-systemet er det dyp skuffelse over UNAMSIL-styrkens svake innsats.
Resultatet er at Sierra Leone nå er delt i to, der 13 000 RUF-soldater
kontrollerer nærmere to tredjedeler av landet. Og det er de rike områdene
i nord og øst, der diamant- og gullforekomstene ligger. Det er disse
rikdommene krigen handler om.
Sprer seg
I dag er det ti dager igjen før våpenhvilen løper
ut, og i morgen kommer FNs generalsekretær Kofi Annan på besøk.
Han vet at FNs fremtidige fredsbevarende innsats vil være avhengig av
om man lykkes i Sierra Leone, og han har innstendig appellert til det
internasjonale samfunn om å stille soldater til rådighet for å øke
UNAMSIL-styrken til 20 500 mann. Hittil har han fått få løfter, og i
mellomtiden forbereder India og Jordan seg på å trekke ut sine drøyt 5000
soldater.
Titusenvis av mennesker er hittil blitt drept i denne borgerkrigen.
Nærmere 400 000 mennesker er på flukt i sitt eget land, mens flere
hundretusen er flyktninger i nabolandene. Og nå er redslene fra
borgerkrigen i Sierra Leone i ferd med å spre seg over grensene til
nabolandene Guinea i nord og Liberia i øst. Meldinger går ut på at
opprørerne i RUF skal ha brukt våpenhvilen til å skaffe seg nye
våpenforsyninger fra sin viktigste støttespiller, president Charles Taylor
i Liberia. Våpen de betaler med diamanter. RUF-soldater skal også ha
samlet seg i Liberia, der de har fått følge av opprørsstyrker fra Guinea.
Taylors plan skal være å destabilisere Guinea ved å gå gjennom Sierra
Leone, og Taylor er en mann med en svært blodig fortid.
Flyktninger tilbake
De siste ukene har det vært kamper langs
grensen mellom Sierra Leone og Guinea. I Guineas hovedstad Conakry kan vi
se guineanske kamphelikoptre i skytteltrafikk opp mot grensen, og
helikoptrene har bombet RUF-stillinger 20 kilometer inn i Sierra Leone.
RUF svarer med angrep mot leirene på guineansk side, der det bor over 330
000 sierraleonske flyktninger som nå desperat forsøker å rømme tilbake til
hjemlandet. Denne tilstrømningen av hjemvendte flyktninger gjør den
vanskelige situasjonen i Sierra Leone enda mer uoversiktlig og kaotisk.
Sone Bella er én av dem som har vendt tilbake fra flyktningeleirene i
Guinea. Vi treffer ham i Barbara nord for Freetown dit han og familien er
kommet etter seks dager til fots gjennom bushen. Det brøt ut kamper mellom
RUF-opprørere og guineanske sikkerhetsstyrker i flyktningeleiren Dagaba
noen kilometer inne på guineansk side, forteller han.
- Vi hørte skuddvekslinger om natten, og vi rømte inn i bushen. Så
fulgte vi bare strømmen av flyktninger som forsøkte å ta seg tilbake til
Sierra Leone.
Andre flyktninger er kommet til Guineas hovedstad Conakry, der de har
samlet seg ved Sierra Leones ambassade.
- 25 000 mennesker er kommet hit de siste ukene, og vi har aldri hatt
mindre enn 700 inne på ambassadens område til en hver tid. Vi har leiet
store ferger, som har bragt dem tilbake til Freetown, forteller Sierra
Leones ambassadør Sheku Bat Saccoh til oss. Nå har han stengt ambassaden
for å vaske og desinfisere den, mens nye flyktninger strømmer til og
samler seg på fortauet utenfor.
Venter på britene
Situasjonen er i ferd med å eksplodere i
hele denne delen av Vest-Afrika. Og mens FN sliter med å få kontroll i
Sierra Leone, retter stadig flere blikket mot den tidligere koloniherren
Storbritannia.
Britene er ikke med i FN-styrken, men de har 500 militære rådgivere
inne i landet for å trene opp den sierraleonske regjeringshæren. I tillegg
ligger 2500 tungt bevæpnede britiske soldater om bord på fire krigsskip
utenfor kysten. Som en styrkemarkering gjennomførte de en landgangsøvelse
på strendene utenfor Freetown for et par uker siden, noe som fikk Charles
Taylor i Liberia til rasende å true med å sende tropper inn i Sierra
Leone.
For er det noen både Taylor og opprørerne i RUF frykter, så er det de
britiske soldatene. Uoffisielle meldinger går ut på at britiske
spesialstyrker allerede er på plass i RUF-kontrollerte områder, og at
avansert satellittovervåkning gjør at britene vet nøyaktig hvor RUF
befinner seg. Mange tror, og kanskje enda flere håper, at britene vil gå
til stormangrep for å nedkjempe opprørerne en gang for alle hvis
våpenhvilen ikke fører til en endelig fredsløsning i det krigsherjede
Sierra Leone.